Utstillingsprogram 2022

Velkommen til et nytt år på Astrup Fearnley Museet! Programmet spenner fra en tematisk gruppeutstilling, omfattende retrospektive presentasjoner til nye produksjoner. Museets ulike arealer vil i 2022 bli tatt i bruk på andre måter og vi har blant annet invitert en ung kunstner til å gjøre et temporært prosjekt i bygget der samlingen vises. I løpet av høsten lanseres også en ny foredragsserie som dette året vil ta utgangspunkt i Skeivt kulturår 2022.

INFORMATION (Today)
4. februar – 24. april 2022

(Tobias Kaspar, No Logo (Nike, Sunset), 2020. © Tobias Kaspar / BONO)

Året innledes med en tematisk gruppeutstilling som inkluderer arbeider av 16 kunstnere fra ulike deler av verden. Prosjektet kommenterer den stadig stigende informasjonsmengden og sirkulasjonen av data som preger livene våre i dag. Utstillingen er ment som et løst tilsvar til INFORMATION, en utstilling som ble kuratert av Kynaston L. McShine på Museum og Modern Art (MoMA) i New York i 1970. INFORMATION (Today) undersøker samtidskunstens tilnærming til strømmene av informasjon og data som setter sitt dype preg på dagens samfunn. Utstillingen på MoMA var et barn av «informasjonsalderen» ved overgangen fra 1960- til 70-tallet, da databehandling og kommunikasjonsteknologi fikk et eksplosivt oppsving. Nå, rundt 50 år senere, kan man se at økt tilgjengelighet og «konneksitet» har ført til stadig mer sofistikert overvåkingsteknologi og overeksponering av private data.

INFORMATION (Today) viser verk av kunstnere fra to påfølgende generasjoner etter 1970. Alle kunstnerne har behandling og formalisering av data som sentrale deler av praksisen sin og utstillingen favner over en rekke forskjellige kunstneriske posisjoner. Den viser flere nye arbeider og bestillingsverk i ulike medier, fra skulptur og maleri til video og performance, som både er påtakelig materielle og utvetydig immaterielle.

Kunstnere: American Artist, Alejandro Cesarco, Simon Denny, Lawrence Abu Hamdan, Marguerite Humeau, Zhana Ivanova, Tobias Kaspar, Gabriel Kuri, Liu Chuang, Ima-Abasi Okon, Laura Owens, Trevor Paglen, Sondra Perry, Cameron Rowland, Sung Tieu og Nora Turato.

INFORMATION (Today) er produsert av Kunsthalle Basel i samarbeid med Astrup Fearnley Museet.

NORA ADWAN
April – juni 2022

(Nora Adwan, Stranger, (videostill), 2022. © Nora Adwan / BONO)

Denne våren viser vi også et nytt bestillingsverk av kunstneren Nora Adwan (f. 1983). Adwan arbeider hovedsakelig med skulptur, film, lyd og teknologi. I arbeidene sine trekker hun veksler på ulike geografiske kontekster og egne, personlige erfaringer. Historiene blir formidlet gjennom en kombinasjon av poesi, fiksjon og dokumentariske sjangre. På Astrup Fearnley Museet vil Adwan lage en monumental videoinstallasjon i Kiefersalen. Verket består av en oval arkitektonisk konstruksjon med en sømløs videoprojeksjon som vil omslutte publikum. Tematisk er installasjonen en videreutvikling av Adwans utforskning av kulturell fremmedgjøring der migrasjon, rotløshet og nedarvede traumer er sentrale begrep. Adwan bor og arbeider i Bergen. Hennes verk har blitt vist ved SAVVY Contemporary (Berlin), P21 Gallery (London), Kunstnerforbundet (Oslo) og Kunsthall Stavanger. Prosjektet på Astrup Fearnley Museet er finansiert gjennom tildelingen Kunsten i Dag fra Sparebankstiftelsen DNB.

SYNNØVE ANKER AURDAL
21. mai – 4. september 2022

(Synnøve Anker Aurdal, Mennesker møtes, 1974. © Synnøve Anker Aurdal/BONO 2021)

Årets sommerutstilling er viet Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), en av Norges mest fremtredende tekstilkunstnere. Med sin solide kunnskap om både norsk vevetradisjon og samtidens kunstdiskurs var hun en av fagets foregangspersoner. I løpet av karrieren beveget hun seg fra tradisjonelle håndverksteknikker til kunsthåndverk og videre til billedkunsten, der hun fikk en sentral posisjon og hadde avgjørende betydning for forståelsen av tekstil som kunstnerisk uttrykk. Det nonfigurative ble en viktig del av arbeidene hennes, og hun spilte en sentral rolle da modernismen utover 50-tallet for alvor fikk fotfeste i Norge.Utstillingen vil bestå av verk fra Astrup Fearnley-samlingen i kombinasjon med innlån av sentrale arbeid fra ulike samlinger i Norge. Sammen gir disse verkene et unikt innblikk i et viktig og banebrytende kunstnerskap i norsk kunsthistorie.

Synnøve Anker Aurdal fikk sin første utdannelse ved et kurs i billedvev hos søstrene Karen og Ragnhild Prestgards i Lillehammer, og hun fortsatte studiene ved Statens Kvindelige Industriskole i Oslo i årene 1932–1934. I 1941 hadde hun sin utstillingsdebut ved det prestisjefylte Kunstnerforbundet. I årene som fulgte, utførte hun en rekke offentlige utsmykninger, blant annet Høyseteteppet (1958–61) i Håkonshallen i Bergen (med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg) og Norges offisielle gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge på Veneziabiennalen.

RACHEL HARRISON
30. september – 30. desember 2022

I høst vil museet vise en større presentasjon av verk av den amerikanske kunstneren Rachel Harrison (f. New York, 1966). Tematisk kretser Harrisons kunst omkring kunsthistorie, samtidskultur og politikk. Verkene hennes reflekterer ofte over fortiden samtidig som de kommenterer og stiller spørsmål ved dagens, så vel som fremtidens, samfunn. Harrisons kunstneriske språk er preget av en leken, men også skarp tilnærming til de aktuelle tema hun tar opp, der skulpturer og installasjoner gjerne inkluderer bilder av kjente offentlige personer, appropriasjon, kommersiell reklame og ulike husholdningsredskaper. Verkene hennes kan være både perverse og rå, og hun har utviklet en særegen tilnærming til populærkulturen. Ved å omgå konvensjonell smak og etablerte estetiske kriterier utfordrer hun tradisjonelle hierarkier og sosiale regler.

Utstillingen er utviklet gjennom to år og representerer et dypdykk i Harrisons lange kunstnerskap, samtidig som den også viser nye produksjoner og stedsspesifikke installasjoner. Funne objekter, installasjoner laget på stedet, tegninger og skulpturer settes i dialog med Harrisons overordnede arkitektoniske grep, noe som også understreker det kontekstuelle i dette kunstnerskapet. Utstillingen inneholder et stort antall verk og er viet mye plass i museet, men for Harrison er det viktig å understreke at dette ikke er en retrospektiv presentasjon. I stedet er dette tenkt som en åpen utforskning av det Harrison omtaler som «de formene som ikke lar seg beskrive».