25 år med norsk og internasjonal samtidskunst

Den 9. oktober 1993 åpnet Astrup Fearnley Museet i Dronningens gate 4, i Kvadraturen i Oslo. I 25 år har museet bidradd til økt internasjonalisering av norsk kunstliv ved å invitere og presentere noen av de fremste aktørene på den internasjonale kunstscenen.

Familiene Astrup og Fearnley har i flere generasjoner bestått av dyktige forretningsfolk og kunstnere. De var kjent for sin filantropi og hadde en lang tradisjon for å støtte kunstnere og samle på kunst. På bakgrunn av familiestiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup tok Hans Rasmus Astrup initiativet til å etablere et museum, og dele familiens og hans egen store samling av kunst med allmennheten.

Norges første samtidskunstmuseum, Museet for samtidskunst, åpnet i Norges Banks gamle bygning på Bankplassen kun drøye tre år før Astrup Fearnley Museet åpnet like ved i Dronningensgate. Før dette var forvaltningen av og interessen for moderne kunst og samtidskunst blitt ivaretatt av Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus, men særlig av private gallerier som Galleri K, Riis, Wang og Haaken. Da Astrup Fearnley Museet åpnet ble det fokusert på at det ikke skulle skape konkurranse, men tvert imot supplere og utvide feltet og gi en enda større positiv effekt for interessen for samtidskunst. Oslo var den gang en by med knapt en halv million innbyggere, men i sterk vekst og interessen for nye initiativer var stor.

Da Dronning Sonja innviet museet i 1993 understreket hun i talen sin at «dette er kunst som er valgt ut uten press fra det offentlige, kun ut fra et enkelt ønske om å få dele den med andre».

«Hans Rasmus Astrup har våget mer enn mange andre samlere. Han har ikke nølt overfor verk som har stilt store krav til håndtering, vedlikehold og lokaler … og ikke minst til publikum. Det kan dreie seg om livsfarlig formaldehyd eller overmenneskelig tyngde, skjøre og påtrengende installasjoner, motiver som sprenger religiøse og seksuelle grenser, intellektuelt og fysisk utfordrende verk av noen av verdens mest nyskapende kunstnere.»
- Sune Nordgren, i sin nye bok La oss snakke kunst. Astrup Fearnley Museets første 25 år.

Etableringen av Astrup Fearnley Museet har bidratt til en økt internasjonalisering av norsk kunstliv. Museet har invitert og presentert noen av de fremste aktørene på den internasjonale kunstscenen og gjennom sine 25 år hatt en imponerende utstillingshistorikk. Museet har bragt internasjonale kunstnere som Yoko Ono, Richard Prince, Cindy Sherman, Jeff Koons, Matthew Barney, Damien Hirst, Takashi Murakami og Olafur Eliasson til Oslo. Og vist store utstillinger med etablerte norske kunstnere som Bjarne Melgaard, Odd Nerdrum, Tom Sandberg, Ann Lislegaard, Jens Johannessen, Marianne Heske, Vibeke Tandberg, Gardar Eide Einarsson og Matias Faldbakken. Samtidig har museet hatt et tungt fokus på de unge kunstnerne, både internasjonalt og i Norge, og skapt flere utstillinger der denne scenen kartlegges og presenteres, slik som i Lights On (2008), Europe, Europe (2014) og NN-A NN-A NN-A – Ny Norsk Abstraksjon (2015).

Museets store kontaktnettverk og ambisjonene om å delta aktivt på kunstscenen både i norsk og internasjonal sammenheng har muliggjort samarbeid med vår tids ledende kuratorer, kritikere og forskere. I samarbeid med internasjonalt anerkjente fagfolk og kunstinstitusjoner har museet produsert utstillinger som turnerer til institusjoner over hele verden, som eksempelvis Uncertain States of America (2005), China Power Station (2007) Indian Highway (2009) og Imagine Brazil (2013). Slike utstillinger har gitt mulighet for kartlegging, utforskning, og også innkjøp til Astrup Fearnley Samlingen, av samtidskunst fra andre verdensdeler.

Gjennom de 25 årene museet har eksistert har det også gjort seg bemerket med noen store innkjøp som har skapt stor oppmerksomhet i media og som har ført til at noen av verdens mest ikoniske kunstverk befinner seg i Oslo. Slik som Anselm Kiefers The High Priestess/Zweistromland, Damien Hirsts Mother and Child (Divided) og Jeff Koons’ Michael Jackson and Bubbles.

Fra å være et museum med et dedikert og relativt lite publikum har museet etter flyttingen i 2012 til Tjuvholmen, til et av Oslos nye signalbygg, blitt et museum for alle, både Oslos befolkning og tilreisende fra inn og utland. Museet ser derfor kunstformidling og det å øke forståelsen og gleden ved samtidskunst som en av sine største oppgaver i dag.

I 2020 åpner det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på den gamle Vestbane-tomten mellom Rådhuset og Aker Brygge og blir dermed en nær nabo til Astrup Fearnley Museet. Da vil de to musenes ansvarsfordeling få en reell betydning og komplementariteten mellom de to institusjonene vil komme enda tydeligere frem. Oslos kunstinteresserte publikum og besøkende fra inn- og utland vil da kunne glede seg over en enda større og svært rik kunstscene.