Synnøve Anker Aurdal | Åpner 21. mai 2022

Utstillingsperiode: 21.05.-04.09.2022

Årets sommerutstilling vies Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), en av Norges mest fremtredende tekstilkunstnere. Utstillingen vil bestå av verk fra Astrup Fearnley-samlingen i kombinasjon med innlån av sentrale arbeid fra ulike samlinger i Norge. Sammen vil de vise hele spekteret av Anker Aurdals produksjon, fra tidlige arbeider datert begynnelsen av 1940-tallet til verk fra slutten av 1990-tallet. Utstillingen vil gi et unikt innblikk i et viktig og banebrytende kunstnerskap som både hadde en markant posisjon i sin samtid og som fremdeles oppleves sterkt og relevant i dag.

Med sin solide kunnskap om både norsk vevtradisjon og samtidens kunstdiskurs var Anker Aurdal en av fagets foregangspersoner. Fra å arbeide med tradisjonelle teknikker innen kunsthåndverkfeltet beveget hun seg til billedkunstscenen, der hun fikk en sentral posisjon og hadde avgjørende betydning for forståelsen av tekstil som kunstnerisk uttrykk. Det nonfigurative ble etter hvert fremtredende i arbeidene, og hun spilte en viktig rolle da modernismen utover 50-tallet for alvor fikk fotfeste i Norge. Uredd brøt hun med tradisjoner og kombinerte eldre håndverkstradisjoner med billedkunstens moderne uttrykk, og fant med det nye muligheter til å kommentere sin egen samtid.

«Tradisjon er ikke bare noe gammelt, men også noe nytt som stadig skapes. En tradisjon må brytes for å fornyes i takt med tidens puls, muligheter og tanker.»
(Fra Hjørdis Danbolt, Dikt selv. Synnøve Anker Aurdal, Grøndahl Dreyer 1991)

Anker Aurdal arbeidet helt på linje med sine samtidige, ofte mer kjente kunstnerkolleger i billedkunstfeltet, og brakte stadig nye elementer av abstraksjon og eksperimentering inn i arbeidene. Den fargede tråden ble for henne et naturlig redskap for å uttrykke sine ideer, slik penselen er et redskap for en maler, og hun så ingen grunn til at veven skulle være en mindre egnet uttrykksform enn maleriet. Hennes insistering på tekstilkunstens muligheter og trådens kunstneriske verdi var radikal for sin tid og gjorde henne slik til en av de største forkjemperne for tekstilens plass på den norske kunstscenen.

I tillegg til den rektangulære veven skapte Anker Aurdal også romlige og skulpturelle arbeider. Bruken av utradisjonelle materialer, som tråder av kobber, polyester, glassfiber, nylon og metallkjeder ga ofte overraskende teksturer og overflater. I blandingen av den matte ullen og det blanke metallet oppnådde hun et særegent skinn i verkene. Slik gjorde hun på et vis materialiteten til et tema i seg selv – der hun stadig eksperimenterte og skjøv på grensene for hva en vev kunne bestå av og hvilket innhold den formidlet. For selv om Anker Aurdals formale fokus er fremtredende var hun også en våken samfunnsdebattant. Gjennom motiver og tekstreferanser tok hun ofte opp aktuelle tematikker i sin samtid og sendte politiske spark, gjerne ispedd satirisk humor, i de retninger der hun synes slikt var på sin plass.

Anker Aurdal hentet stadig inspirasjon til sine arbeider fra poesien. Ord eller strofer kunne sette i gang skapende prosesser, eller hun tok utgangspunkt i diktets stemning og gjenskapte det til sin egen poesi av tråder og fargeklanger. For å fremheve denne siden av kunstnerskapet har museet invitert et knippe aktuelle samtidslyrikere til å bidra med et nyskrevet dikt til en diktsamling som vil supplere utstillingen. I løpet av utstillingsperioden vil vi invitere til lansering av publikasjonen og diktopplesning med forfatterne.

I forbindelse med utstillingen arbeider Astrup Fearnley Museet med en større monografi om Synnøve Anker Aurdal der vi har invitert en rekke skribenter fra inn- og utland til å gå i dybden av dette kunstnerskapet. Flere av arbeidene som stilles ut er sjelden eller aldri tidligere vist for publikum. Monografien vil grundig dokumentere, beskrive og kommentere verkene gjennom foto, tekst og forskning og publiseres derfor i etterkant av utstillingen. Astrup Fearnley Museet ønsker med denne omfattende utstillingen og den påfølgende publikasjonen å fremheve den betydningen Synnøve Anker Aurdal har hatt for norsk kunsthistorie.

Synnøve Anker Aurdal (1908–2000) fikk sin første utdannelse ved et kurs i billedvev hos søstrene Karen og Ragnhild Prestgards i Lillehammer, og hun fortsatte studiene ved Statens Kvindelige Industriskole i Oslo i årene 1932–1934. I 1941 hadde hun sin utstillingsdebut ved det prestisjefylte Kunstnerforbundet. I årene som fulgte utførte hun en rekke offentlige utsmykninger, blant annet Høyseteteppet (1958–61) i Håkonshallen i Bergen (med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg) og Norges offisielle gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge på Veneziabiennalen.